Klokkene ringer for bruden i Norge!

Bruden i Norge reiser seg i stråleglans. Hun gjenspeiler skjønnheten og gleden i sin brudgoms ansikt. Nå må hun hastig gjøre seg rede, for bryllupsklokkene begynner snart å klinge. Men før bryllupsklokkene klinger, lyder stormklokkene. Vi må bygge huset for det kommer en storm!

Den strålende bruden
Et profetisk syn for mange år siden omhandlet et bryllup. Jesus skulle møte sin brud i Norge. Da bryllupsklokkene ringte og dørene åpnet seg, kom det inn en krokbøyd kvinne med fillete klær. Den nedbøyde skikkelsen virket gammel og sliten. Da ropte brudgommen høyt: “Slik er ikke min brud i Norge!” Da reiste kvinnen seg og kastet av seg de gamle fillene. Hun stod frem strålende, rakrygget, vital og vakker, slik en brud pleier å være. Transformasjonen kom av at bruden selv forstod hvem hun egentlig var, og kastet av seg åket som tynget henne ned.

For fem år siden fikk en tenåring et syn av de første keltiske kristne som kom til Norge. “Dette folket jeg så var alle sammen kledd i lyst blått og de fleste av kvinnene bar hvite skaut om hodet. Dette folket bar med seg en slik fred – en himmelsk fred og en slik glede – en slik glede som bare Gud kan gi en og en slik kjærlighet til hverandre og alle (…) Det som forundra meg når jeg så dem ankomme Norge var at de kom i land i fred, de kom ikke i land for å erobre og plyndre slik som jeg tenkte at var naturlig for folk under denne tidsperioden, (de kom ikke som fiender, men som venner) derimot kom de i land med instrumenter, lovsang, fryd og fred. Havet, vinden og bølgene hadde etter Guds vilje ført dem til Norge, til akkurat dette stedet. Når de så land kunne jeg høre dem rope av fryd og de kom fulle av fryd i land”.

Åket som tynger
I dag kan man få inntrykk av at bruden i Norge er svak, nedbøyd og motløs. Slik tenker gjerne kristenheten også om seg selv etter å ha lest hva mediene formidler om tilstanden. Media har en tendens til å rapportere når noe er feil. Men kanskje ligger det også et åk over kirken som vi skulle kastet av oss, slik bruden i synet gjorde?

På slutten av 1700-tallet ble konfirmasjonen obligatorisk i Norge. Positivt sett førte dette til allmenn skolegang for alle, for å sikre opplæringen i den kristne troen. Samtidig skapte det et ytre krav om å bekjenne seg som kristne, uavhengig av indre overbevisning. Alle konfirmerte hadde også plikt til å gå til nattverd minst en gang i året. Disse kravene, understøttet av norsk lov og strenge sanksjoner, representerte et tyngende åk knyttet til kristendommen i landet vårt.

Pietismen som inspirerte til disse kravene, hadde mye bra ved seg. Likevel ble den pietistiske vektleggingen av “Ordet alene” dratt så langt at alle andre uttrykk ved troen ble strippet bort. Kunst, kultur og skjønnhet som hadde skapt katedralene og kirkemusikken i Europa ble tonet ned. Prekestolen skulle stå sentralt i gudstjenesten, bokstavelig talt. Andre “distraksjoner” ble fjernet eller flyttet til fordel for Ordets forkynnelse. Mon tro om noe av kreativiteten og vitaliteten til kirken samtidig forsvant?

Kappen av det karismatiske og kontemplative
Bruden i Norge er egentlig i sitt DNA en frydefull brud. Jesus kaller på bruden i Norge, og han kaller henne strålende vakker! “Reis deg i stråleglans! For nå kommer ditt lys, Herrens herlighet går opp over deg.” (Jesaja 60,1) Denne bruden er full av fred, fryd og lovprisning: “Jeg vil glede og fryde meg i Herren, min sjel skal juble i min Gud. For han har kledd meg i frelsens drakt og svøpt meg i rettferdighets kappe, lik en brudgom som pryder sitt hode, lik en brud som pynter seg med sine smykker” (Jesaja 61,10).

Kristenheten i Norge har en naturlig fascinasjon og spontan begeistring over brudgommens skjønnhet som Gud vil kalle frem igjen. La oss plukke opp den blå, keltiske kappen av himmelvendt karismatisk og kontemplativ kristendom, og kaste av oss åket av alvorstung pliktreligion!

Klokkene ringer for bruden
Urverket har begynt å bevege seg i landet. Det er som store tannhjul som beveger mindre tannhjul, som i et klokkeverk. Disse gamle tannhjulene har ikke vært i bevegelse på lenge. De er blitt irrgrønne, dekket med støv og spindelvev. Men nå har de knirkende begynt å gå rundt igjen. Tannhjulene er koblet til et rom fullt av klokker i ulike størrelser, som til sammen kan få frem en melodi. Denne melodien har vi ikke hørt i landet på lenge. Det er lyden av bryllup og fest. Bryllupsklokkene skal snart lyde til bryllupsmarsj, så bruden må gjøre seg rede.

Men før disse bjellene klinger, er det en annen klokke som ringer. Den største av dem alle, stormklokken som varsler fare og krise med sin alarm. Den dundrer voldsomt og febrilsk for om mulig vekke bruden for den forestående faren. – Det kommer en storm!

Bygg huset, for stormen kommer!
Den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet skylte ned, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det hadde sin grunnvoll på fjell. (Matteus 7,24-25)

Guds hus skal kalles et bønnens hus for alle folk. Det haster med å reise opp bønnens hus i landet vårt, for det kommer en storm!

Er det tid for dere til å bo i bordkledde hus så lenge templet ligger i grus? (…) Så sier Herren over hærskarene: Gi akt på deres veier! Dra opp i fjellet og hent tømmer! Bygg huset, så vil jeg ha glede i det og bli æret, sier Herren (…) For så sier Herren over hærskarene: Enda en gang, om kort tid, rister jeg himmelen og jorden, havet og det tørre landet (…) Dette nye huset skal bli herligere enn det første, sier Herren over hærskarene. På dette stedet skal jeg gi fred, sier Herren over hærskarene (Haggai)

Prioriteten for Guds folk akkurat nå skulle derfor være å bygge bønnens hus, på Ordets grunn, alle steder i landet. Slik kan vi stille oss i gapet, i revnene i muren, til vern for landet. La oss da gå til verket!

Men nå: Vær sterk! sier Herren. Vær sterk! Hele folket i landet: Vær sterke! sier Herren. Gå i gang med arbeidet! For jeg er med dere, sier Herren over hærskarene. Dette løftet ga jeg dere. Min Ånd er blant dere. Vær ikke redde!

Men nå, gi akt på det som skjer fra og med i dag! Gi akt på det som skjer fra og med i dag. Gi akt på dette! Fra og med i dag vil jeg velsigne. (Haggai)